Tidsfordriv med vakkert resultat

Jeg har lest, sust rundt på nettet, frosset, svettet. Nattsokker på og av, pulsvanter på og av. Dyne tettpakket rundt kroppen, og til side for luft og tørk.
Det er ikke morsomt å holde sengen med feber!

Men jeg har laget snøkrystaller, både to og tredimensjonale - og det var ikke vanskelig engang, bare morsomt. Prøv selv da vel!

Kommuner skal spare, det går ut over kronikere!

Når stakkars fattige Oslo kommune skal spare på kroner til driftstilskudd til fysioterapeuter går det ut over flere.
Det går ut over den fysioterapeuten som mister tilskuddet - nå kan h*n ikke lenger tilby behandling uten å ta betalt på en helt annen måte en før, og det er tvilsomt om k*n kan overtale folk til å grave så dypt i egen lomme.

Fysioterapeuter som ikke jobber på sykehus eller i kommunale stillinger får nemlig ikke noe refundert av trygdesystemet, - hvis de ikke har driftstilskudd.

Enkelte grupper pasienter er "heldige", vi har kroniske lidelser og er av Rikstrygdeverket tilkjent rett til fri fysioterapibehandling - men bare hvis fysioterapeuten har driftstilskudd.

Tidligere var slike driftstilskudd statlige. Da de ble overført til kommunene ble det i en overgangsperiode også overført statlige midler til dekning av kostnadene. Da disse øremerkede kronene bortfalt begynte også innstrammingene rundt om. Oslo har vært av de vanskeligere kommunene, - ikke minst fordi vi her har mange bydeler og de har økonomisk selvstyre.

Noen få fysioterapeut-driftstilskudd er i Oslo ikke delegert bydelene, - og nå skal kommunen pokker ta inndra her også. Jeg blir så fly forbannet at jeg kan nesten ikke formulere meg dannet.

OK - jeg blir rammet selv. Men det er ikke bare meg det dreier seg om. Jeg er en av 92 pasienter, - og så er det fysiotereapeuten selv også da. Hva skal hun nå gjøre? Hun har sittet i et vikariat i et par-tre år, hun arbeider intenst med spesialistutdanning for onkologisk fysioterapi, - hun får sikkert en sykehusjobb ett eller annet sted, og vil sikkert gjøre nytte for seg der.
Men, - vi, hennes 92 pasienter, vi har ikke noe annet sted å gjøre av oss. Noen av oss får behandling en til to ganger i uken, andre bare hver 6 uke kanskje, - og mange av oss trenger en intensivbehandling av og til, dvs hver dag i 2-3 uker. Jeg vet ikke hva dete ville koste om jeg måtte betale alt selv, - kanskje "bare" 500 kroner (det er 60 minutters behandling), - jeg får ukentlige behandlinger, og trenger det. Jeg har hatt fire runder intensivbehandling på 10 år. La meg være "snill" da, og si at det i snitt bare blir 52 behandlinger i året, - det blir bare 26000 kroner det ...

Er det rart jeg blir forbannet? Jeg tror ikke alle de andre 91 vet dette enda. Når de får vite det blir de kanskje ikke forbannet slik jeg blir, de blir kanskje bare fortvilet.

Jeg har jobbet aktivt med pasientorganisasjonsarbeid i 10 år, - jeg har stilt opp i Oslo rådhus og i bydelsutvalg i kort skjørt og med bandasjert ben (det er lekkert dete, - da har du puls som holder på å ekspodere etterpå, og et hode som går i spinn), jeg har skrevet og skrevet - og jeg har trodd at verden gikk framover, - og nå blir jeg bare sååå oppgitt.

Jeg har skrevet til "tips" hos Aftenposten, - men vet jo ikke om noen gidder å bry seg.
Har noen av dere noen ideer?

Ingen har lyst til å se ut som oss - få aner hvordan vi har det - vi jobber for å holde oss arbeidsføre - mange klarer det ikke.

Jeg håper Oslo kommune kommer til å bruke disse sparepengene på noe skikkelig flott, - noe som synes, noe som har varig verdi, noe som alle vi lymfødemikere vil takke dem for.

Varer jula helt til påske?

Etter å ha vært i sydligere trakter en drøy uke er det fint å komme hjem til mitt sobre hus der det ikke har vært synlig jul på fire uker.

Min venninne AB som ikke feiret jul i eget hjem, men var i Norge, synes det er viktig å ta vare på julen og har huset fullt, stappfullt av små og store nisser og små lys absolutt over alt. Det er kjempekoselig, - bare jeg slipper å bo oppe i det.

Hver kveld vi har vært ute og kjørt har vi sett utallige juledekorasjoner, - og egentlig er kanskje vår egen landsbys julepalmer ikke så dumme?

Jeg elsker å hjelpe menn

Jeg elsker å hjelpe menn som har kjørt seg fast, det være seg i snø eller sand.
Det er utrolig hva litt fysikk-kunnskaper gjør når det gjelder å forstå hva som skal til for å få den stakkars mannen ut av snøfonnen/sanddynen.

Men det rare er at de ikke er helt så takknemlige som man kunne forvente etter vel formulerte råd, eller konkret motoriell (liker du ordet?) assistanse. Hva kan det komme av. Kan det være fordi de konkret misliker å ha blitt reddet ut av en håpløs situasjon av en kvinne?

Ja, - jeg tror faktisk det er tilfelle.

Jeg tok ikke noen bilder i kveld av stakkaren som hadde kjørt seg fast på stranden utenfor vårt hus, - det burde jeg selvsagt ha gjort, - men jeg hadde nok med å få ham ut og opp på asfalten.

Jazz for voksne

I morgen blir det jazz for voksne. Karin Krog. Publikum kommer til å ha en gjennomsnittsalder på vel 75 skulle jeg tro. Min venninne AB på 54 er vel en av de få som virkelig klarer å dra gjennomsnittsalderen nedover. Fra vårt hushold er gjennomsnittet 66,5; våre to gjester 65, - ja da er vi også med på å dra gjennomsnittet nedover. Men selv om alderen på de 40 publikummerene er høy blir det neppe noen gamlehjemsstemning, - enskjønt, noe mimring kan det jo bli til jazz her og jazz der.

Samme gjengen som nå skal være publikum spilte petanque tirsdag. Selv om de er ganske så spreke og absolutt livlige, og ganske så "for seg" når det gjelder vinen til lunch (fast meny og pris: 3 retter og vin ad libitum til 20 €), så synes alderen svært så godt. Jeg definerer meg som ung i den gruppen!

Morgentemperatur var bare 6 gr i dag, men med sol og vakre snøfjell i det fjerne er det ikke galt å se utover et blått Middelhav. Vi bader ikke, - men det er faste badere her også, - men det er det jo både i Trondheim og på Huk også, med adskillig lavere vann- og lufttemperaturer.

Hør da!

Jeg vet ikke hva som sies eller synges, - men noe er det. Bare hør:



Kunstneren blir 6 år i mars.

On the road again

Fine bare veier så snart jeg nærmet meg Moelv på Rv 216, - og så var det E 6'en sydover i full fart.
Jeg fortrenger så mangt. Det er greit. Derfor hadde jeg heller ikke gruet meg til hjemkomsten, jeg hadde helt glemt at jeg hadde spredd julens sengetøy nyvasket utover hele huset - til tørk før jeg dro nordover til Mesnalia.

Siden jeg har om lag 12 timer totalt før jeg er on the road again, - så ble det litt mer jobbing med vask og tøy enn det jeg hadde tenkt.

OK - tåler det.

To uker på Montebello-Senteret til Kreftforeningen er bra for kropp, og dels for sjel, - men så er det også nok. Det var faktisk helt greit å kjøre derfra i dag selv om jeg dermed gikk glipp av avskjedsfesten. Som avlat siden jeg stakk av før festen hadde jeg laget en sang, og en tekst til framføring av en som jeg håper har nok drama i seg til å overdrive slik jeg selv hadde gjort. Med arbeidstittel Jeg elsker bandasjer - så er det klart at dette er tekst for spesielt interesserte.
Det har vært mye moro, og mange fine samtaler. Og ikke alt har vært sykdoms/behandlingsrelatert heller. Jeg har spikket knagger, strikket halssmykke, - og et par av disse pulsvantene i tovet ull på silke har jeg laget:

Nå er det snart leggetid, - ikke for å få noen skjønnhetssøvn, men for å bli i stand til å stå opp kl. 04.00, - slik at jeg kan rekke et fly.

Er man påholden og vil reise billigst mulig blir det mellomlandinger, - men jeg skal i alle fall spise middag på Rivieraen. Forrige uke et område dynket i regn og tåke, - jeg har blitt lovet høytrykk til uka og gleder meg veldig.

Mesnalia neste!

Da er det full fart retning Mesnalia i morgen.
To ukers opphold i vakre fredfylte omgivelser med intensivbehandling av et stakkels lymfatisk ben skal nok gjøre susen.
Jeg har en bag full med bøker og dvd'er, - det er ikke gitt at jeg orker å høre på og delta i all verdens medisinske betroelser.

I'll be back, - og kanskje kommer jeg meg på nett der oppe også, - lenge nok til å fjerne evt. abstinens.

Takk Heidi!

I am a library girl, - og derfor kan jeg si at Heidi Fleiss made my day med sin nyttårsgave til meg.

Takk Heidi! Og alle de andre du ga gaver til er sikker like imponerte og takknemlige.

Godt nytt år!