13 september 2007

Vårt forhold til vann

For noen få dager siden hadde Sorgenfri en poll der hun bl a ba om svar på om et håndkle brukt etter dusj kunne brukes en gang til.

Jeg hoppet litt på kjøkkenstolen, men kommenterte ikke - det var det så mange andre som hadde gjort, selv om ikke noen hadde gått videre i forhold til "en gang til". Men jeg begynte å tenke litt, - på håndklær og på vann.


Jeg bruker nå mitt dusjhåndkle i mange dager jeg - skifter det ofte nok til at jeg mener jeg kan regnes som et rimelig renslig godtluktende individ. Men jeg husker veldig godt en gammel tante som tipset meg på hvordan jeg kunne bringe litt luksus inn i hverdagen selv om jeg ikke hadde råd til ferie: Skift håndkle hver dag i en uke!

Når jeg av og til er ute i den store verden og bor på hotell ser jeg oftere og oftere et hyggelig formulert skilt der man oppfordres til å bruke håndklær mer enn en gang, - av miljømessige hensyn. Om en ikke vil, kan det signaliseres ved å legge håndklærne på gulvet. Dette liker jeg, - det er en måte jeg kan delta på som ikke koster meg noe. Billig moro uten egen innsats.

For drøye 15 år siden sjokkerte jeg en ung mann på 18. Han sto og så på at jeg vasket poteter - mens jeg lot vannet renne. Han kom fra et land der han klart hadde vært tilskuer til at hans mor og søstre var de som vasket potetene, og ikke han, brødrene eller faren - men man lot da ikke vannet renne! Og jeg, jeg forsto ikke hvorfor han reagerte engang.

Jeg hadde aldri reflektert over dette før. At noe slikt som rennende vann skulle være sløsing med noe som skulle brukes på bedre måte. Nå slår jeg av vannkranen mens jeg lar den elektriske tannbørsten gå. Det har blitt en vane.

Vannet har vi latt renne ut av springen, - vi har sett det i bekker, elver og fosser, - det er det jo bare. Det var en vits for ganske så mange år siden at man kunne selge vann på flaske! Noe så teit.

Jeg slukker nå også lys i alle rom jeg forlater - vanen er innarbeidet ikke så mye på grunn av mitt politisk korrekte forhold til energibruk og miljø - men fordi jeg har bodd mye i land med meget høye priser på elektrisk strøm, - og jeg gidder ikke bruke penger på å lyse opp rom det ikke er mennesker i.

Hva vil jeg med dette? Tja, - bare si at det er greit å forstå hva våre handlinger innebærer.

Men, bare når det gjelder vann og slikt altså, - jeg kjører fortsatt bil til jobben, og ikke tyn meg på det.

4 kommentarer:

Minneapolise sa...

Jeg svarte faktisk ikke bare en gang til, men flere ganger, paa spoersmaalet du refererer til (men jeg var treig aa kommentere der tror jeg).

Har da mer enn nok aa vaske fra foer, og saa vokste jeg opp med foreldre som var veldig mot sloesing..

Tonita sa...

Tiltredes!

Men det er rart hvordan enkelte helt konkrete hendelser setter fokus, og får en til å tenke. Bra er det.

Tonita sa...

Og Minnie - det jeg skulle ha skrevet var at ingen hadde gått videre dypt inn i det spørsmålet.
Men ditt svar var tydelig.

Lothiane sa...

Jeg har vokst opp med en mor som vasket plastposer (de gjennomsiktige man kan ha brød i etc.) og brukte dem om igjen. Så flink er ikke jeg, men jeg synes det er bra å ha et visst forhold til at det faktisk koster noe (penger, ressurser) når vi bruker vann eller strøm. Men det er nok en del ting som er lett å ta for gitt i og med at vi lever i et land der det ikke koster så mye (i hvert fall ikke med vann).

Fin post, synes jeg!

Hilsen Lothiane som heller ikke skifter håndklær hver dag