Trøtt som f...

En helg med tillitsmannskonferanse og også et landsmøte, - det er nesten mer enn et menneske på nesten 64 kan makte.

Og enda går jeg ikke til sengs kl 20.00 når jeg egentlig kan, - dumme meg...
Det var herlig å starte hjemkomsten med en rask spasertur i tåka, slapset og småregnet, - hele jeg elsket det. Den fuktige luften, de mikroskopiske vanndråpene i luften som pustes inn og gjør godt, huden som suger til seg den svale fukten.

Etter bortimot tre døgn innesperret i norsk dårlig hotell-luft, - foret med til dels totalt uspiselig mat som man likevel forsøker å spise noe av mot sin fornuft fordi man er for dum, høflig, veloppdragen, dum, dum, dum til å varsle om uspiseligheten av den umiddelbart. Er det fordi vi er jenter?
Et av de andre bordene var tøffere, de var jenter de og, - de fikk ettter hvert tre forskjellige forsøk på middag servert, - og det siste forsøket ble akseptabelt, - og da var den hamburgere med pommes frites, - men da var det til gjengjeld blitt ganske sent.

Vann har jeg derfor drukket til det tyter ut av ørene, - og det går ut andre veier enn det bør. I går kveld på vei hjem, måtte jeg stoppe på en bensinstasjon fordi jeg plutselig forsto at jeg ikke hadde en sjans til å nå helt hjem, - og her snakker jeg ikke om å måtte stoppe for å tisse i grøfta, - nå gikk hele systemet på styr. - Men det gikk bra.

Dette minner litt om vårferiens store suksess. E på 7 år - på ferie hos mormor og farfar for å få litt intensivtrening i norsk fikk se Ugler i mosen, norsk barne-tv - et naturprogram. Det som var toppen var temaet med gjennomgangssangen "Bærsj, bærsj, bærsj, bærsj - hvem er det som har bærsja?".
Og det var faktisk bra. Kjempeinteressant å få vite hvem som hadde bærsja - hare, ku, mus, og masse andre dyr.

Greit at ikke lørdagskveldens bensinstasjons-diare ble presentert for unger på skjermen. Men velsignet godt at stasjonen var der!