Av og til er kaoset på vei ned, - som nå, når jeg bare har 30 sider igjen av Jonathan Franzens Freedom,
mens jeg kun har kommet få sider inn i Carol Shields Larry's Party (anbefalt av Janke i hennes blogg Jeg leser.
Det er vår, - selv om det snødde hele dagen i går,- det nærmer seg påske, og jeg hamstrer bøker, - livredd for å finne meg selv i den situasjonen at jeg ikke har mer enn 5 uleste bøker innen nær rekkevidde. Heldigvis er det anbefalinger å få, og bøker å låne både fra bibliotek og gode venner.
Oksanen: Utrenskningen var plutselig ledig på biblioteket, den har jeg veldig lyst til å lese etter å ha lest Stalins kyr.
Det er alltid litt irritasjon når man leser oversettelser, - selv når jeg overhodet ikke kan originalspråket - som finsk for eksempel - så skurrer det alltid ett eller flere steder. "Stein-finsk" Hallo!! Jeg tok begrepet med meg til en finsk venninne med utrolig god språkforståelse. Hun kunne fortelle at det faktisk var helt legitimt å ikke kunne riste et ord direkte ut av oversetterermet i dette tilfellet, - men at mitt forslag om "ur-finsk" faktisk støttet opp under ideen av det veldig gamle ordet "sysi" som skal bety 'glør av ved som brukes i tjærebrenning i en mile' -en referanse til noe urfinsk eller arkaisk/opprinnelig.
Når jeg henger meg opp i enkeltord som dette fra tid til annen er ikke det noe som ødelegger lesegleden, - det er et lite ekstra krydder som pirrer nyskjerrigheten.
Så blir det ny GW - altså Leif GW Persson - Den döende detektiven,
og siste Johan Theorin: Blodläge. 
Jeg liker krim, jeg liker svensk krim, og jeg liker å lese svensk språk. Jeg har svenske aner, - en tippoldemor, og det er nok noen språkgener som suser rundt inne i meg. Jeg fikk en hyggelig og litt bratt læringskurve da jeg som 28 åring, med ny baby og nakent radhus utenfor Stockholm skulle kjøpe skureklut og bøtte, det var ikke ord som var kjent av den kvisete ynglingen bak disken i isenkramen, - men med hjelp av en myndig dame i moden alder lærte både gutten og jeg noen nye ord, - golvtrasa, hink.
Forresten har Hanne-Vibeke Holsts Dronningofret også ligget, lett påbegynt iog i dansk språkdrakt på nattbordet en tid, sammen med Margaret Skjelbreds Vildresinn, og en som aldri vil bli ferdiglest: Miika Nousiainens Hallonbåtsflyktingen, - tja litt surrealistisk, litt morsom litt patetisk, - langt fra Arto Paasilinna, - så jeg gir bare opp. Men det er ikke noen grunn til å føle angst for manglende påskelektyre, - selv om jeg skal ha laaang påskeferie i år.
Og hva med rotet i hodet i tiden framover? Jo, jeg snakker norsk i Norge, svorsk i Sverige, fransk i Frankrike, engelsk i England, - men når jeg skal snakke mer eller mindre samtidig med svensker, engelskmenn og franskmenn i Frankrike slik det blir i påsken - da blir det igjen rot i hodet - og rot i det som kommer ut av munnen. Det blir neppe bedre med årene heller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar