1.mai feires 7.mai - i England

Det er klart man skal rasjonalisere. Flytte fridager slik at en får mest mulig ut av dem. Symbolikken med den konkrete dato får heller fare. Slik er det blitt mer og mer av, - og nå fikk jeg nettopp høre at det i England ikke er fridag 1 mai som i så mange andre land, - jo det er en dag som skal feires, men den er flyttet - den feires første mandag i mai. så da så.

Det blir ikke noe internasjonalt kor som synger verden rundt, - det blir litt her og der.

Ellers står det bra til, etter kulturelle Firenze-dager, der en aldeles super guide fortalte mye morsomt i forbindelse med guiding i Pitti-plassset.
Benet liker ikke by-ferie, - steinhard tykk legg var resultatet hver eneste kveld, - og det monner lite med egen-massasje. Det er så jeg lengter hjem til pulsator og fysioterapeut.
Men, - det er IKKE dumt å gjøre hyggelige ting selv om man må ta "straffen" etterpå!

Det var meget varmt i Firenze, her i Théoule-sur-Mer er det behagelig, ikke for kaldt ikke for varmt, flott å sitte ute med en te en søndagsettermiddag etter en bedre lunch med litt for mye vin.

Har ni-skriblet notater til en artikkel om Balanse og bevegelse - men mangler en god overskrift og ingress som kan fenge.

Merker at jeg skygger unna å skrive oppfølgingsartikkelen til lekkasjeundersøkelsen, - kanskje fordi jeg ble skuffet over resultatet, og interessen fra legehold. Hm, - merker jeg trenger skryt og ros om jeg skal holde koken.

Og, - så kan jeg jo fundere litt på hvor mye skryt og ros det vil bli den dagen jeg slutter å jobbe, og kun skal leve hverdagslivet, mestre lymfødemet og levere stoff til Lymfeposten.

Jeg elsker ferier, - men nyter hverdagene - selv om de ikke er eksplosive.
Jeg beundrer Betty, - og Mihoe, de er modige skrivende kvinner.

Trøtt som f...

En helg med tillitsmannskonferanse og også et landsmøte, - det er nesten mer enn et menneske på nesten 64 kan makte.

Og enda går jeg ikke til sengs kl 20.00 når jeg egentlig kan, - dumme meg...
Det var herlig å starte hjemkomsten med en rask spasertur i tåka, slapset og småregnet, - hele jeg elsket det. Den fuktige luften, de mikroskopiske vanndråpene i luften som pustes inn og gjør godt, huden som suger til seg den svale fukten.

Etter bortimot tre døgn innesperret i norsk dårlig hotell-luft, - foret med til dels totalt uspiselig mat som man likevel forsøker å spise noe av mot sin fornuft fordi man er for dum, høflig, veloppdragen, dum, dum, dum til å varsle om uspiseligheten av den umiddelbart. Er det fordi vi er jenter?
Et av de andre bordene var tøffere, de var jenter de og, - de fikk ettter hvert tre forskjellige forsøk på middag servert, - og det siste forsøket ble akseptabelt, - og da var den hamburgere med pommes frites, - men da var det til gjengjeld blitt ganske sent.

Vann har jeg derfor drukket til det tyter ut av ørene, - og det går ut andre veier enn det bør. I går kveld på vei hjem, måtte jeg stoppe på en bensinstasjon fordi jeg plutselig forsto at jeg ikke hadde en sjans til å nå helt hjem, - og her snakker jeg ikke om å måtte stoppe for å tisse i grøfta, - nå gikk hele systemet på styr. - Men det gikk bra.

Dette minner litt om vårferiens store suksess. E på 7 år - på ferie hos mormor og farfar for å få litt intensivtrening i norsk fikk se Ugler i mosen, norsk barne-tv - et naturprogram. Det som var toppen var temaet med gjennomgangssangen "Bærsj, bærsj, bærsj, bærsj - hvem er det som har bærsja?".
Og det var faktisk bra. Kjempeinteressant å få vite hvem som hadde bærsja - hare, ku, mus, og masse andre dyr.

Greit at ikke lørdagskveldens bensinstasjons-diare ble presentert for unger på skjermen. Men velsignet godt at stasjonen var der!

Franske pop-ups blokkerer - usj

Les Arcs viste seg fra beste side, - og Les Guetteurs også. Skikkelig skravle-rundt-bordet-lunch.
Strålende tur i heia i ettermiddag, - og vel fornøyd bortsett fra at jeg typisk nok fikk utslett på benet. En usle to-times-tur - og så ble det utslett. Der med blir det en passiv søndag.
Likte utrolig godt Carolines billedbruk. Lurer på om andre blog-program er bedre til slikt enn Blogger. Men, - uansett så må jeg ha, og bruke et kamera, - eller i det minste få bilder fra jentene og J.

Sol, sjø - men ikke ikke sommer

Herlig med ferie, herlig med vin-luncher på stranden - tynne klær, og hyggelige venner. Gleder meg til E kommer i overimorgen - 7 år - første gang alene på fly, første gang borte fra mor og far en uke. Vi må være snille og gode, - ikke strenge.

På livet laus - en kjærlighetserklæring

Jeg er ikke noen virkelig morgenfugl, - og enkelte lørdager har jo vært ganske fuktige, så morgensøvnen søndager er egentlig ganske viktig.
Men, - jeg har klokkeradioen satt til kl.8, - for jeg elsker å høre søndags-morgen-radio, - fra 8 til 10 faktisk - og det må være P2. Og rosinen i pølsa er På livet laus, - når det er Astrid Brekken som har laget programmet.
Hun er kjempeflink. Finner alltid utrolig interessante personer. Er selv kunnskapsrik som få. Behersker mange språk. Har en vakker stemme, og en nydelig dialekt.
Det er alltid mye fint på P2, - men sjelden noe som gir meg mer enn hennes programmer. Om jeg hadde fått gå i skole hos Astrid Brekken, - høre alt hun har laget, snakke med henne - da tror jeg at jeg hadde blitt både et klokt og et godt menneske.
Slik er det ikke, det får jeg ikke - og ikke er jeg så ryddig og disiplinert at jeg hører alt hun lager av programmer heller, - men jeg skulle gjerne...
Jeg hadde helt glemt at jeg egentlig har beundret henne i over 30 år,- fra den gang hun var i redaksjonen av Sirene. Selvsagt er hun en klok og god nyfeminist!
Et annet klokt og fint P2-menneske er Solveig Bøhle, - og jeg blir ikke overrasket når jeg ser at de to har laget bøker sammen, - i tillegg til det de har skrevet hver for seg.
Godt at vi fremdeles får ha slik radio å lytte til, - godt at vi ikke er tvunget til "P4"skvalder om vi ønsker å lytte til en stemme i radioen.