Moro med bil

For to år siden ble det anskaffet ny bil til heimen, fin og rød, og med gode klatreegenskaper slik at det skulle være uproblematisk å komme seg hjem.
En liten glipp var det - vi (eller rettere sagt EkteMannen) glemte å sjekke hvor bred den var - tenkte ikke på det, det var jo en "småbil".

Det som engang var en småbil forblir ikke det til evig tid. Det viste seg at Rødhette var bredere enn den gamle digre stasjonsvognen som hadde gått ut og inn av garasjen i bortimot 20 år! Krise.

Løsningen ble at man måtte rygge inn, - og med ett sidespeil pent slått inn. Og det gikk greit, - for det meste.

Det kom en ripe i lakken på venstre forskjerm relativt tidlig, - men ellers greit nok. Dvs, i sommerhalvåret valgte jeg vel stort sett ikke å bruke garasjen, - så jeg kan vel ikke si at jeg er helt komfortabel med å kjøre ut og inn gjennom den trange porten.

Rett før jul skjedde det jeg vel kanskje hadde fryktet lenge, - jeg gjorde ett eller annet litt anderledes enn vanlig - og hørte at det gikk skikkelig galt (vinduet hadde jeg jo åpent siden jeg hadde slått inn sidespeilet). Jeg kjørte litt ut igjen, ikke uten vonde lyder det heller, fikk rettet opp bilen og kom meg inn på plass.

Skikkelig bulk i venstre skjerm, - og ikke bare det, - lakken flaket av, den riktig sprutet i de 18 kuldegradene det var den kvelden, - den gamle ripen i lakken var ikke å se.

Førjulsstresset som jeg var orket jeg ikke dele hendelsen med alle inne helt med en gang, jeg måtte finne en passe anledning til å fortelle det.

Anledningen kom ganske raskt. EkteMannen ble invitert til å bli med på en ganske eksotisk reise, - jeg også i og for seg, - men jeg måtte jobbe. Så da da sa jeg: Jeg tror jeg bruker pengene på bilen jeg, - den trenger å shines opp etter nærkontakt med garasjen. - Vil du bli med ut og se?

Det ville han ikke.

I går, etter bortimot to måneder vegring, fikk jeg endelig somlet meg til en biloppretter og fikk dommen: - 8900 kroner. Nye fine biler er så kravstore at de bør shines så de blir som nye.

Neste gang blir det ferdigbulket bil, - og kanskje en eksotisk ferie.

Er det din hund?

Det var litt småglatt på gangveien mellom de to veiene og jeg var glad for at det var et rekkverk jeg kunne slenge meg mot om jeg skulle miste fotfeste.

Plutselig kom det en diger sort hund springende bakfra, forbi meg - bråsnudde og kom mot meg. Den hoppet opp på meg, og før jeg visste ordet av det var min hånd inne i dens munn - et kort øyeblikk.

Det dukket opp en mann et stykke bak meg, og jeg ropte: Er det din hund?
Ja.
Hunden din hoppet opp på meg og bet meg.
Neida, det er bare en valp, den biter ikke.

Vel, - og jeg sa faktisk det, og det er jeg i etterkant ganske stolt av: Din hund hadde tennene sine rundt min hånd.

Nei, den vil bare leke, den bet ikke, den nappet, den er valp og liker å leke.

Det spiller ingen rolle, sa jeg, - hunden din er kjempestor, den hopper opp, og det er nok til at jeg ikke liker det.

Jeg tror det var først da at han tok fram et nytt ord:
Beklager, sa han, men føyde til: Det er jo ikke alle som liker hunder.

Jeg liker hunder, svarte jeg, - og jeg jeg er heldig og hører ikke til de som får direkte angst når en hund hopper opp på meg, - om jeg kjenner hunden. Jeg kjenner ikke din hund, - og jeg kan ikke se at det er en valp som sikkert er snill.

Jeg beklager, jeg beklager veldig, sa han da.
Og det satte jeg pris på, og sa det til ham, - Det ordet gjør en forskjell, - og jeg aksepterer din beklagelse, - ha en fin dag.

Rundt omkring der jeg bor er det for tiden ekstraordinær båndtvang, - der jeg gikk var det sikkert bare ordinær båndtvang - men det gjelder nok bare for farlige hunder, - ikke for kjempedigre valper som hopper og napper og vil leke, - men det sa jeg ikke.

Lymfødemfilm

Flott informativ film om lymfødem. De to aktive er lymfødemiker Bjørg Thorsland og fysioterapeut Inger Skolleborg Hilsen. Norsk Lymfødemforening har bekostet prosjektet og Stuå og Skyt har produsert filmen. Takk til alle!

NLF: Lymfødembehandling. from Stup og Skyt on Vimeo.