Det vi ønsket - det vi fikk

Dagen vi slapper av, - ser på det vi fikk, smiler, - smiler litt skjevt, - smiler igjen, og er ganske fornøyde med det julen ga oss av gaver.

Kanskje fikk vi ikke akkurat det vi ønskes oss, - men kanskje var vi heller ikke tydelige nok.

Jeg er aldri tydelig nok. Jeg vet jo hva jeg ønsker meg. Jeg dropper hint. Jeg sier - jeg så, det var lekkert, vet du at, - det ville være så fint, jeg kunne godt tenke meg...

Men - jeg sier ikke i klartekst: Vet du kjære, jeg ønsker meg xxx til jul.

Hvordan kan jeg da år etter år bli forbauset og litt lei meg for at jeg ikke får det jeg ønsker meg?

Ikke vet jeg, - men jeg lurer litt på om jeg vil rekke å bli voksen før jeg dør, - for da kanskje ...

Jeg sikler etter en stol

Dette hadde jeg ikke trodd om meg selv. Jeg sikler etter etter en stol. Stolen er ikke en trone, et monument, - tvert imot, - den er ganske uunselig.

Den er vel i grunnen en pinnestol?

Hvorfor higer jeg etter en pinnestol i en alder av 66 år?

Den signaliserte "Se meg".
Den sa - "Jeg er god å sitte i".
Den sa: "Jeg er enkel, upretensiøs, - ikke plasskrevende eller moderne".

Jeg har et ønske for julen, eller sommeren, eller en eller annen gang: En pinne-gyngestol. Den er enkel, upretensiøs, -men ikke billig. Jeg så den hos Hødnebø, men var dum nok til ikke å notre hva den het - men husker at den kostet litt over 6.000 kroner. Mao, ikke vanskelig å finne ut av.

Det er lov å ønske?

Fire bøker på en gang

Jeg visste det ville gå galt da jeg lånte Tore Rems bok om Bjørneboe på biblioteket. Det var bare to ukers lånetid på boka, - og det er simpelthen ikke mulig å lese 620 sider - eller hvor mange det nå var - når man er bortimot fulltidsarbeidende, har tilleggsforpliktelser, - og er så dum at man holder på med andre bøker samtidig.

Ok, - det gikk som det måtte - Rem ble liggende på sidelinjen - ikke fordi boka ikke var kjempeinteressant, men fordi jeg fra starten av visste at det var fåfengt, - og fordi Jo Nesbø underholdt meg nattestid før søvnen overmannet meg, - altså ikke fordi jeg var vettug nok til å legge den til side i tid til å få nok nattesøvn både til å kunne karre meg på jobb, og å mestre den kommende arbeidsdagens utfordringer.

Nå har nestemann på reserveringlista fått Rem - men jeg skal vedde på at heller ikke han rekker å lese den i tide. Selv skal jeg vente med å legge inn en ny reservering til jeg har fått hodet litt mere over vannet. Det betyr at jeg har som mål å få lest ferdig begge de påbegynte bøkene "Det store bogtyveri" av Lea Korsgaard og Stéphanie Surrugue og Anna Gavaldas "Lykka er ein sjeldan fugl" - når jeg da først har fått lest ferdig den Nesbø-krimmen jeg underholder meg med nattestider for øyeblikket.

Jeg elsker å lese, - og jeg liker også godt å lese om hva andre liker å lese. Eli skriver mest om barne- og ungdomsbøker, - som jeg selv sjelden leser, - og Mihoe som vel heter Leni, skriver på bokelskere.no - og deler sine lesergleder med oss der. De er to fullstendig, utrolig, ekstremt forskjellige skribenter, men begge deler sine leseropplevelser med oss andre, - og det er det fine.

Takk til blogger og til twitter - input, input, input - det er krukken som gjør at jeg ikke tørker ut.