29 april 2008

Sånt no' hakke vi i denne byn

Valencia var fantastisk. En av de mange tingene jeg likte var det fantastiske Mercado Central, - en arkitektur som man lengter til, og et vareutvalg som overgår det meste.



Det ble ikke noe særlig shopping på meg, - men jeg tittet i mange vinduer uten å løpe inn og kjøpe.



Jeg liker mye rart, - og merker at jeg godt kunne tenke meg et lite kurs i diskret fotografering.






Hønene i Valencia får vi neppe se her, men begge par utsøkte sko så jeg i Norge - dog, heller ikke av dem ble jeg fristet til handel - kun til fotografering. Tror egentlig at eieren av det siste skoparet ikke ville føle seg så flattert. Og det er min skyld, - gal vinkel, - både bena og de spesielle skoene så mye flottere ut enn på bildet.

Kanskje jeg skal be Lothiane om et kurs i fotografering om hun har kommet ned på jorda etter sitt besøk i Nord-England. Men hvem vet - kanskje svever hun på skyer og kan ikke forstyrres?

28 april 2008

Gutta på tur

De satt der i sola, rundt et bord på strandresturangen, - og det var ikke riktig lunchtid enda. De hadde sittet der noen timer, - den lekre griserosa fargen begynte å komme til syne på de nakne overkroppene. Ansiktene blinket svette i sola, - og de var glade, - glade og meget høyrøstede.

Hvor? Valencia var byen, - vakker, utrolig fin. Det var en glede å ferdes der, - så mye å se, så fantastisk arkitektur, slike parkanlegg - ja - fantastisk.

Og så er jeg så dum da, at jeg ikke klarer å overhøre, ignorere disse gutta.

Hvorfor? De var norske. Smørblanke norske gutter på tur, - uten koner, kjærester, mødre. Bordet var pakket med tomme ølflasker, og humøret var på topp sammen med lydnivået.

En afrikansk gateselger forsøkte seg en tur bort, og ble kjapt avvist, - greit nok. Litt etter var det en kvinnelig afrikansk gateselger som forsøkte lykken.

Og tenk, - nå var det ingen bortfeising nei. Ikke det at de kjøpte noe heller, - nei da - nå begynte klåinga. Påfulgt av høylydte kommentarer om henne og hennes utseende - jeg sier ikke mer.

Og da er det dritkjerringa ikke har vett på å holde kjeft, snu seg, gå vekk.

Jeg - gammal nok til å være mora til dem alle blir "nabokjerringa" og sier akkurat hva jeg mener: Om fulle nordmenn i utlandet, om høyrøstete nordmenn i utlandet, om mannfolk som begunner å klå på en stakkars jente som håper å selge noen solbriller eller armbånd. Det jeg ikke presenterte dem med var spørsmålet om hva deres koner, kjærester, barn og mødre ville synes om dem slik de var.

Dumme meg. - Jeg har nemlig ikke vært på "Sydentur" - jeg visste ikke at det er akkurat slik Ola Nordmann oppfører seg når han lar mor, kjerring, kjæreste og unger være hjemme.

Fikk jeg så hatten passet eller? Å jadda. Dumme meg.

Om den vakre byen Valencia får jeg skrive en annen dag.

21 april 2008

Lykkekø

Det er helt sant, - borte hos Mirakel er det kø.
Vi er en 30 stykker som har ønsket oss at Mirakel skal trekke et kort for oss og spå oss om vår fremtid. Noen har allerede fått svar, andre - som jeg venter i spenning.

Og hvorfor i all verden hiver jeg meg på?

Jeg har aldri gått til noen spåkone, leser ikke ukeblader med horoskop, er ikke overtroisk ...

Men dette hørtes så hyggelig ut. Mirakel er slik en hyggelig dame. Jeg tror jeg ville inn i varmen, få en tilhørighet, være med.

Nå lurer jeg på hvor lenge det varer, - og litt også på om det er noe jeg overhodet kan nikke til, bli litt glad over, litt forventningsfull.

*skal ut på en reise til et eksotisk sted* - jadda - på torsdag, men det vet jeg jo.

20 april 2008

Jeg skal ikke skrive bok

Mange går med en liten forfatter i magen, det gjør heldigvis ikke jeg. For meg holder det å pludre her, og dermed slipper jeg også å få manuskripter refusert fra forlag etter forlag.

Men hvis det viktigste er å få utgitt boka, - og anerkjennelsen av å bli utgitt på et "stort" forlag ikke er så viktig, men å gi folk muligheten til å lese verket - da kan løsningen være å bruke et nettforlag.

I Bibliotekforum sto dette omtalt. Hos Lulu.com er det pt 32 norske titler, - i et hav av engelske. Da jeg var inne og tittet var jeg besøkende nr 2 291 634 - altså en relativt betydlig potensiell kundekrets. Hvor mange som går ut derfra med noe i handlekurven er en annen sak - men muligheten er tilstede.

17 april 2008

Bare kos


April fortsetter med sine kalde netter og frustrige morgener. Det er godt med skjerf og hansker, - kunne godt ha husket på lue også.

Men det er vår likevel. Utrolig vakkert lys, klar himmel og deilig.

På Blindern har Teknisk avdeling satt ut blomsterløk som gleder oss vår etter vår, - og på kjøkkenbordet hjemme er det også fargerikt.


Katten Karamell var fornøyd med ettermiddagssolen, - og likte godt at jeg snakket litt kattespråk til den. Ble forstått tror jeg.

Bildene kommer, - når teknikken vil samarbeide.

16 april 2008

Vår og godvilje



Iskwew minnet om Emersons ord:
“Finish each day and be done with it.
You have done what you could; some blunders and absurdities have crept in; forget them as soon as you can.
Tomorrow is a new day; you shall begin it serenely and with too high a spirit to be encumbered with your old nonsense.”

I morgen er det en ny dag og Prøysen forteller oss også at vi får et nytt ark.

Emerson og Prøysen - takk, - og Iskwew, naturligvis.

13 april 2008

Ikke slå!

Kan alle flotte bloggere,
og alle andre med
Gå sammen om å skape
litt hygge og litt fred.

La'vær å slenge dritt,
skape uro rundt i by'n
Bruk andre måter til
å fremme ulikt syn.

Takk til Selvisk, frk Skavlan og Lothiane


P.S. Rabbagast er også enig.

12 april 2008

Hjertebank for Grådigpus


Det hender jeg får hjertebank.
Det skjer ikke ofte, og det er vel bra, - på en måte.
Hjertebank er neppe særlig bra for helsa.

Jeg snakker nemlig ikke om den typen hjertebank man får ved tanke på ham/henne, - men den man tidvis kan få om en heller i seg for mye kaffe.

Noen hjertebank sitter i, - ja selv et kaffehjertebank kan være så spesielt at det sitter årevis i minnet. Påsken - var det 1975 - i Roma. Første møte med italiensk espresso. Noe så godt hadde jeg aldri drukket.

Encora, per favore, - sa jeg. Jeg elsker nemlig å lese lommeparlører før avreise og bruke alt jeg husker - selv om det ikke er mye. Jeg kan derfor takke på mange språk, telle sånn bortimot til ti, be om et bløtkokt egg kokt 3 minutter, et glass vann med isbiter (det var før det ble utrygt å spise bløtkokte egg og tanken på bakterieflorae i isbiter var helt fjern).

Nummer to fingerbøl med søt supersterk kaffe gikk rett ned, - og det varte ikke et minutt før hjertet dunket og jeg ble lett svimmel.

Men det er så godt. Det som er godt vil jeg ha mer av. Jeg skal ikke bare ha masse av alt, - det er ikke slik jeg er. Men jeg har ikke særlig viljestyrke, - i alle fall ikke slik frk Makeløs har. Dermed gjør jeg masse dumme ting, spiser mer, drikker mer, jobber lengre, leser lengre på sengen - alt som er godt vil jeg ikke skal stoppe. Jeg må bare innrømme det, jeg er en Grådigpus uten viljestyrke, - men ikke helt uten selvinnsikt i alle fall. Selvinnsikten har det tatt noen år for meg å komme til, - andre har sett hvor landet lå hele tiden, - men de fleste er så forbasket vennlige, høflige, diskrete at de ikke sier ifra.

Jeg kom tilbake etter en jobbreise til Trondheim en tidlig kveld for mange år siden, - dro jeg hjem til mann og barn? Neida, jeg var så intenst opptatt av det vi hadde jobbet med at jeg bare måtte rett på kontoret. Det ble noen timer der, - med kaffe, papir og penn - jeg klarte nesten ikke holde verken penn eller kaffekrus slik skalv jeg på hendene. Forsto jeg at jeg var et nek? Nei da. Og jeg ble mer og mer sliten.

Året etter flyttet jeg med mann og barn til et land i Europa der det ikke var nok å kunne telle til 10 og si takk. Det ble tre flotte år, - og jeg kom tilbake "på jorda" igjen. Da var den en kollega som sa: Du, den permisjonen kom akkurat i tide, - det var like før du ville ha brutt sammen.

Hadde noen sagt fra tidligere? Jeg tror ikke det, - men kanskje hadde jeg ikke villet høre heller.

Nå sitter jeg på nett enten jeg er hjemme eller på jobb, - det går mest i te, og mye i grønn te.
Men Grådigpus er jeg fortsatt. I skrivende stund er det en dobbel espresso med varm melk ved min side.

Litt har jeg lært, - halvparten av kaffen er uten kaffein.

Og jeg får ikke hjertebank.

08 april 2008

Vår, - og vår

Er det ikke deilig?

Alle som elsker vinteren kan fortsatt elske den, den er der om du vil.

Lyset - lyset elsker vi alle, både vinter- og vårmenneskene.

Lyset møter oss hver dag,vanskelig å unngå.
Ivrig, uvillig til å bli ignorert, spør ikke om det er ønsket.

Er det ikke når vi hver morgen våkner og møter lyset
at vi forstår at vi fortsatt lever.

07 april 2008

En god dag



Fordi jeg har vært på visitt på Jodies australske blogg, med den herlige tittelen "Just swell" (which is what our limbs do) og sett hvor modig hun er - så våger jeg meg også på litt lymfatisk eksponering.

Mine ben, - avfotografert av meg selv - via speil, på en god dag. Som man ser (av det man ser) det lymfatiske benet er slett ikke ille. Men det hadde jo vært kjekkere med to like bein da, - slik jeg hadde i over 50 år før jeg var så heldig å bli vellykket behandlet for kreft.

Kravstor eg? - Å nei da. Jeg såååååå takknemlig for at jeg lever. Jo, jeg er. Jeg er takknemlig, klart det. Jeg liker å leve, liker å arbeide, liker å gjøre alt det jeg gjør. Men jeg kunne dog godt unnvært senskadene av behandlingen (- og så sent kom de ikke heller, - jeg har hatt lymfødem i 10 år)

Nytt møte i Helse- og Velferdskomiteen i Oslo på onsdag. Spennende om de kan gjøre noe, - det vil si, - noen i komiteen gjør absolutt noe, - om det gir økt behandlingskapasitet til lymfødemikere gjenstår å se.

*krysser fingre og bein*

06 april 2008

Normal vår


Ja, er det ikke helt normalt da?
Snø i april.
Hadde ikke ventet noe annet?

04 april 2008

Betty gjør meg glad i dag

Betty Boom - allsidig bergenserinne i Trondheim er et overskuddsmenneske - i alle fall virker det slik på alle oss andre.

Nå stiller hun opp på på årsmøtet til NFF (Norske Fysioterapeuters Forbund), faggruppe for onkologi og lymfødembehandling - og jeg er sikker på at hun lar dem få både alvor og humor.

Når man har hatt kreft, og har fått lymfødem som følge av behandling er det mange ting som endres i hverdagen. Det vet hun, - og det vet også fysioterapeutgruppen som behandler oss.

Gid jeg kunne høre henne i aksjon i kveld. Fint å få en slik god-melding inn på en tåketett fredagsmorgen.

02 april 2008

Andre sier Bla, bla - men det liker jeg ikke!


Jeg er bare meg. Et privatmenneske med en blogg. Jeg har lov til å si bla, bla, bla. Så kan de som vil lese, eller ikke lese, - kommentere eller ikke kommentere.

Er man byråd i Oslo og skriver et notat til en komite i bystyret bør ikke notates redegjørelse bare være bla, bla, bla! Listhaug: Det holder ikke!

Jeg har ikke talerett i komitemøter, - men jeg forstår at jeg må stille opp 9 april! Men man har visst ikke lov til å demonstrere. Tenk om, tenk om jeg kunne møtt opp fullt bandasjert, - og med litt korte skjørt (ikke lekkert på noen 65-åring, og slett ikke med bandasjert lymfødembein - men hva så - alt for den gode sak), - eller tatt med pulsatoren (nei - ikke le,dette er ikke erotisk, heller ikke morsomt, - men heller ikke ubehagelig, - bare brysomt. Det dreier seg om et monster av et hjelpeapparat som mange av oss lymfødemikere har fått og nyttegjør oss flere ganger i uken. Og kanskje ville det gjøre seg i et demonstrasjonstog?)

OK - hva jeg snakker om?
Jo, nok en gang gjelder det behandlingstilbud for lymfødemikere i Oslo når Helse- og Velferdsetaten trekker inn driftstilskudd fra vikarierende lymfødembehandlende fysioterapeuter. De mener seg å forbedre tilbudet, skal rydde og rasjonalisere - og byråden bla,bla-er om det hele i et notat som er en fornærmelse. Æsj!

Skal jeg skifte navn på bloggen min fordi et byråd skriver bla, bla?

Nei - jeg tror jeg må forsøke å gjøre noe, kreve at en byråd må gi skikkelige svar.

Hjelp til å finne fram til sakspapirene (hvorav ett viste seg å være brev fra meg selv) har jeg fått fra Ivar - i folkets tjeneste! For første gang begynner jeg å få litt sansen for lokalpolitikere, - nå har jeg tre "bestevenner" Erling F., Nina B, - og nå da, Ivar J. Takk for at dere faktisk jobber i folkets tjeneste.

P.S. Den kloke epj, sier at Listhaug ikke kunne skrive noe annet, - og at vi ikke kan forvente noen avgjørelse som gir noe forbedret behandlingstilbud - saken er ikke formulert slik til komiteen. OK, jeg trenger å bli holdt litt i ørene, jeg er for ivrig, uttrykker min frustrasjon når byråkrati bremser. Unnskyld Listhaug. Så får vi starte på nytt da.